Monday, August 04, 2008

Syk i Hodet


Alt for lenge siden jeg har skrevet noe her, mange ganger blir jeg oppfordret til å ikke ha så høy terskel for å skrive så folk får hørt mere fra meg. Det tar jeg såklart som fin skryt og jeg lover å skrive hyppigere her. Tanken var at dette skulle være en blog som fulgte tilfriskningen til en narkoman, og siden sist jeg oppdaterte var i februar har det jo oppstått et helt uhørt hull i dokumentasjonen. Jeg håper ingen har blitt bekymret. Om ikke lenge har jeg vært nykter i ti måneder, og etter et halvt år sluttet jeg å telle uker og måneder like heftig som i begynnelsen. Nå tar jeg sikte på Ett År i oktober. Hva har jeg så foretatt meg siden februar?

Jeg har gått på AA-møte hver eneste uke (snart starter jeg og en annen kar opp det lokale avsnittet av Anonyme Narkomane, mer om det senere). Hadde jeg ikke gått på disse møtene ville jeg fort fått smarte forestillinger om egen overlegenhet overfor rusmiddlene og ramlet utpå igjen. Og hvem vet hvor mange år av mitt liv jeg hadde kastet bort før jeg hadde klart å karre meg ut av det igjen. For jeg er Syk i Hodet. Når jeg blir overlatt til meg selv, uten hyppige påminnelser fra andre nyktre rusavhengige om at jeg ikke kan ruse meg, begynner hjernen min å konspirere mot meg. Den vil lede tanken bort fra familie og venner og alle som er glade og stolte for at jeg er rusfri. Den vil la meg huske fryden og gleden over å komme hjem med en feit pose med knallbra speed, og skyve bort minnene over alle de gangene jeg våknet opp uten å vite hvor jeg var eller hva jeg hadde gjort, alle gangene jeg gikk dagesvis uten mat, alle de vanvittige tingene jeg har utsatt helsa mi for, alle løgnene, alle pengene og alle årene. Jeg holder denne sinnsykdommen i sjakk ved å ikke glemme den, rett og slett. Og ved å skrive lister. Hver dag på jobb skriver jeg en kort liste over hva jeg skal foreta meg hjemme. Jeg har en tendens til å bli passiv dersom jeg ikke prøver å ha litt kustus på meg selv, og jeg har endt opp med å ikke like å gjøre ting som ikke gir noe umiddelbart kick (om jeg da noensinne har likt det). Disse små listene tar for seg ting som klesvask, støvsuging og flaskepanting. Jeg skriver også ned ideer til morsomme ting jeg kan gjøre eller lære mer om, alt for ikke å bli sittende passiv dag ut og dag inn. Helst vil jeg bare gjøre ting som er kjempemorsomme med en eneste gang, da ender man opp med et jag etter kick som ikke kommer lengre, samt en haug meg flasker og oppvask. Med denne listemetoden mener jeg å være på sporet av varig kvalitet i det daglige liv, for å si det litt svulstig.

En av de tingene som har gått opp for meg den seneste tiden er at jeg henger etter på mange punkter. Mine jevnaldrede venner har en tendens til å ha fullført sine utdannelser, de gifter seg og får barn. Noen av vennene mine har vokst fra meg; vi er ikke lengre på bølgelengde som følge av at jeg har viet liten tid til åndelig vekst siden slutten av tenårene. Denne erkjennelsen av å henge etter gir meg litt panikk, men jeg er ofte glad for det også. Det er litt som å bli født på nytt. Jeg prøver å ikke være bitter for alt jeg ikke har, og heller være glad for at jeg faktisk har gitt meg selv helt blanke ark i livet. Det begynner så smått å gå opp for meg at jeg er Fri, at jeg kan gjøre hva jeg vil i livet. Husker du når Du skjønte det?